Slik bygger du et sjakkåpningsrepertoar

De fleste spillere taper tid og trygghet i åpningen av samme grunn: de improviserer i posisjoner noen andre allerede har regnet ut. Et repertoar retter på det. Slik bygger du et du faktisk fortsetter å bruke.

Hva et repertoar egentlig er

Et sjakkåpningsrepertoar er din egen samling av åpningstrekk og variasjoner for begge farger. For hvert fornuftig trekk motstanderen kan spille tidlig, inneholder det svaret du har bestemt deg for. Det er hele ideen: færre beslutninger ved brettet, flere kjente posisjoner og tid igjen på klokken til den delen av partiet som avgjør det.

Det trenger ikke å være stort for å være nyttig. Et repertoar som dekker svarene du møter oftest, er verdt mer enn et altomfattende ett du aldri repeterer.

Begynn med åpningene du allerede spiller

Det er fristende å velge åpninger etter rykte. Motstå det. Se på dine egne siste partier i stedet, og skriv ned hva du faktisk spilte med hvit, og hva du svarte på 1. e4 og 1. d4 med svart. Det er der forberedelse lønner seg først, for du havner i de posisjonene igjen allerede neste uke.

Har du virkelig ikke noe system ennå, velg åpninger der du kan beskrive de typiske planene i én setning. Forberedelse du forstår, tåler en overraskelse; forberedelse du bare har pugget, gjør det ikke.

Bygg hvit og svart hver for seg

Med hvit velger du åpningen. Med svart svarer du på den. Det er to forskjellige jobber, så hold dem som to repertoarer i stedet for én voksende fil. Det gjør også treningen ærligere: du kan øve på svartforsvarene uten at de behagelige hvitlinjene pynter på resultatet.

Hvor dypt bør en linje gå?

Dypt nok til at du kommer til en posisjon du forstår, og ikke dypere. For de fleste er det et sted rundt trekk åtte til tolv i rolige linjer, og lenger i skarpe, tvingende linjer der én feil avgjør partiet.

Dybde er bare verdt noe så langt forståelsen din rekker. Forbi det punktet pugger du, du forbereder ikke.

Et godt stoppested er en posisjon der du kunne forklart planen uten hjelp: hvilke bondebrudd som betyr noe, hvor brikkene dine hører hjemme, hva motstanderen vil. Klarer du ikke det ennå, er svaret ikke flere trekk. Det er en gjennomgang av posisjonen med motor og database til ideene gir mening.

Bygg det, eller importer det

Å bygge trekk for trekk på et brett er den langsommere veien og den som lærer deg mest, fordi hver gren er en beslutning du tok. Import går raskere: PGN-filer og PGN-tekst fra Lichess, Chess.com, ChessBase og lignende programmer går rett inn i et repertoar, og det samme gjør Lichess-studier.

Et ferdig repertoar er et fornuftig tredje alternativ når du sitter og stirrer på et tomt brett. Behandle det som et utkast. Slett linjene du aldri kommer til å spille, og skriv om dem som ikke passer deg. Et importert repertoar blir først ditt når du har kranglet med det.

Uansett hvilken form forberedelsen din har i dag, kan den bli et repertoar. Og den kan alltid gå ut igjen som PGN.

Finn hullene før motstanderen gjør det

Alle repertoarer har hull: fornuftige svar ingen advarte deg om. Den effektive måten å finne dem på er å sammenligne linjene dine med det spillere på ditt nivå faktisk spiller, ved hjelp av en åpningsdatabase, og så lete spesifikt etter vanlige trekk forberedelsen din ikke svarer på.

Det er dette Blindsonesøker i Chess Prep Pro gjør. Den går gjennom hele repertoaret mot partidatabasen og lister opp de sannsynlige motstandertrekkene du ikke har dekket. Det går an å gjøre for hånd også. Det tar bare lengre tid.

Ett udekket svar er nok. Det trenger bare å være et trekk motstanderne dine faktisk spiller.

Slik får du det til å sitte

Å lese gjennom linjene sine føles produktivt og er stort sett ikke det. Gjenkjennelse er ikke gjenkalling: du kan nikke gjenkjennende til et trekk du aldri ville funnet selv. Løsningen er å tvinge deg selv til å produsere trekket først, ut fra posisjonen, uten noe som hjelper deg på vei.

Derfor viser treningen i Chess Prep Pro deg en posisjon fra ditt eget repertoar, og venter. Intervallrepetisjon bestemmer så når hver posisjon kommer tilbake: svarer du riktig, vokser intervallet; svarer du feil, kommer den tilbake før, slik at repetisjonstiden din havner der hukommelsen er svakest.

Hver repetisjon setter det du husker tilbake på plass og kjøper deg et lengre opphold før neste. Uten repetisjon falmer den samme linjen i stedet.

Kort og regelmessig slår langt og av og til. Noen minutter de fleste dager holder et repertoar sammen bedre enn en time annenhver uke.

Ikke alle posisjoner trenger like mye oppmerksomhet. De få du stadig bommer på, er verdt mer av økten din enn de du aldri har tatt feil på.

Slik holder du det i sjakk

Repertoarer vokser. Uten stell fylles de med linjer du aldri kommer til å se, og repetisjonen blir en plikt du hopper over. Beskjær bevisst: kutt motstandertrekk som praktisk talt aldri forekommer i virkelige partier, hold dybdegrenser på rolige linjer, og bruk treningsfiltre når du bare vil repetere hovedlinjene.

En gren som spilles i en brøkdel av en prosent av partiene, koster like mye repetisjonstid som en du møter hver uke.

Fem feil det er verdt å unngå

Å forberede åpninger du ikke spiller.Dekk dine faktiske partier først.
Å gå tjue trekk dypt på trekk én.Dybde er ingenting verdt hvis du ikke har svar på en sidelinje i trekk fire.
Å pugge uten å forstå.Kan du ikke si hva planen er, finner du ikke trekket når rekkefølgen endrer seg.
Bare å lese om igjen.Gjenkalling er den delen som følger med inn i partiet.
Aldri å gå tilbake til bommene.Posisjonene du tok feil på, er de som er verdt neste økt.

Hvor du går videre

Tre spørsmål følger naturlig av denne guiden, og hvert av dem har sin egen artikkel: hvor stort et repertoar bør være, hvor dypt hver linje bør gå, og hvor ofte du bør repetere det. Vil du ha grunnen til at noe av dette er nødvendig, start med hvorfor du glemmer åpninger.