Repertoargjeld: linjene du la inn og aldri lærte

Å eie er ikke å kunne

Du importerer et kurs. Fire hundre posisjoner kommer inn. Repertoarskjermen sier nå noe imponerende, og du føler deg, en liten stund, forberedt.

Ingenting av det er forberedelse ennå. En posisjon i en fil er en posisjon du eier. En posisjon du kan produsere ut fra brettet, er en posisjon du kan. Avstanden mellom de to tallene er det denne artikkelen handler om, og for de fleste importerte repertoarer er den enorm.

Hvorfor det skjer

Å legge til er umiddelbart, og å lære er ikke.

Alle andre kostnader i sjakkstudier betales underveis. Å lese en bok tar den tiden det tar. Å se en video tar en time. Men import er ett enkelt trykk som skaper ukers arbeid, og ingenting ved trykket forteller deg det.

Resultatet er et repertoar som bare vokser i én retning, med en repetisjonskø som vokser stille bak det. Du føler deg forberedt, og du er det ikke, og det er verre enn å føle seg uforberedt, for det hindrer deg fra å gjøre noe med det.

Hva det faktisk koster

En helt ny posisjon koster langt mer å holde vedlike enn en som har satt seg, og forskjellen er større enn de fleste tror.

En posisjon du har kunnet i månedsvis, kommer tilbake omtrent en gang i måneden, så den koster deg rundt tolv repetisjoner i året. En ny kommer tilbake om fire timer, så etter en dag, så etter tre dager, så etter åtte: fem repetisjoner bare de to første ukene. I innkjøringsperioden ber en ny posisjon om noe i nærheten av ti til tjue ganger så mye oppmerksomhet som en gammel. Gang det med fire hundre, og den daglige køen blir noe ingen kan komme gjennom, og det er punktet der folk slutter å åpne appen i det hele tatt.

Det er den virkelige skaden. Ikke de utrente posisjonene i seg selv, men at de fortrenger de trente. Den gode forberedelsen din falmer mens du stirrer på en kø du ikke kan bli ferdig med.

Slik tar du den unna

Tre steg, i denne rekkefølgen.

Slutt å legge til. Ingenting annet virker mens gjelden fortsatt vokser. Ingen nye kurs, ingen nye linjer, før køen er under kontroll.

Kutt før du lærer. De fleste importerte repertoarer inneholder mye du aldri kommer til å møte. Det er langt billigere å slette en posisjon enn å lære den, og de som er verdt å slette, er de usannsynlige. Metoden står i når du bør beskjære et repertoar.

Lær de grunne først. Posisjoner nær roten kommer opp i hvert parti der åpningen forekommer. Posisjoner femten trekk inn kommer sjelden opp. Å jobbe fra roten og utover betyr at hver time du bruker, begynner å betale seg med en gang.

Slik importerer du uten å lage gjeld

Importer alt, og kutt det så ned før du trener på noe av det.

Et nedlastet repertoar er et utkast. Behandle det som noen andres første forsøk: slett linjene du aldri kommer til å spille, kort ned dem som går for dypt, og skriv om svarene som ikke passer deg. Det som står igjen, bør være en størrelse du faktisk kan komme gjennom i løpet av noen uker.

Tjue posisjoner du kan ordentlig, er verdt mer enn fire hundre du eier. Det høres opplagt ut når det står skrevet, og nesten ingen oppfører seg som om det er sant.

Prøven

Plukk en tilfeldig posisjon fra en linje du importerte. Sett opp brettet. Spill trekket.

Klarer du det, er den posisjonen forberedelse. Klarer du det ikke, er den en fil. Gjør det fem ganger, og du kjenner den virkelige størrelsen på repertoaret ditt, som vanligvis er en brøkdel av tallet på skjermen.

Vil du heller se tallet enn å anslå det, følger Chess Prep Pro med på hvilke posisjoner du har trent på og hvilke som fortsatt venter, så gapet er synlig i stedet for antatt.